Hvordan lage et grunnlag for et hjem med egne hender
Γ bygge et hus er en ganske komplisert, tidkrevende og ansvarlig prosess. Prosessen med Γ₯ oppfΓΈre et boligbygg inkluderer flere trinn, hvorav den ene er fundamentet for huset montert. Dette stadiet er en av nΓΈkklene, siden kvaliteten pΓ₯ det lagt grunnlaget bestemmer bygningens holdbarhet, beskyttelsen mot mange interne og eksterne faktorer, og sikkerhetsgraden. En kompetent tilnΓ¦rming til bygging av fundamentet unngΓ₯r mange feil. I tillegg bΓΈr man ta hensyn til det faktum at spesialister identifiserer flere typer fundamenter, som hver har sine egne egenskaper og er egnet for en bestemt jord, type struktur. Avhengig av designfunksjonene, er det vanlig Γ₯ skille stripe, haug, plate og sΓΈyle. Og nΓ₯ – litt om hver av dem.
Innhold
- Strip foundation – et alternativ for et hus med en kjeller
- Haugfundament for Γ₯ bygge et hus pΓ₯ myk jord
- Monolitisk plate – universell pΓ₯litelig base
- Kolonnefundament – valget av ΓΈkonomisk
- Generelle anbefalinger for hvordan du legger grunnlaget for hjemmet
- De viktigste stadiene for Γ₯ legge grunnlaget pΓ₯ eksemplet med bΓ₯ndstrukturen
Strip foundation – et alternativ for et hus med en kjeller
Stripfundamentet er ideelt egnet for bygging av boligbygg med tunge vegger og plater. Derfor er det plassert rundt hele ytterveggens omkrets og under andre omrΓ₯der med ΓΈkt belastningsgrad. I tillegg er tilstedevΓ¦relsen av en underjordisk garasje, kjeller eller kjeller et annet argument til fordel for et stripefundament. I en ganske generell form er denne typen fundament et bΓ₯nd begravd i bakken. De overfΓΈrer hele belastningen fra de bΓ¦rende elementene i huset: sΓΈyler, vegger. StΓΈtten til bΓ₯ndene er grunnplater, de sΓ₯kalte fordelingsputer. Denne designen lar deg jevnt og over et stort omrΓ₯de for Γ₯ fordele den eksisterende belastningen pΓ₯ bakken. Stripfundamenter er delt inn i typer etter forskjellige kriterier. SΓ₯ i fΓΈlge henrettelsen er de delt inn i:
- Landslag. De er laget av armert betongblokker, som er montert direkte pΓ₯ byggeplassen ved hjelp av en kran..
- Monolithic. Slike fundamenter ble opprinnelig lagt pΓ₯ byggeplassen..
Avhengig av hvilket materiale som brukes, er det vanlig Γ₯ skille:
- Fundament av murstripe laget av massiv teglstein i leire.
- Betong. Til legging deres brukes betong med et stort fyllstoff, som brukes som et stort grus, smΓ₯ klopper.
- Armerte betongstripfundamenter som det kreves betong av klasse B15-B30 og armering.
Typer stripefundamenter for hjemmet
Haugfundament for Γ₯ bygge et hus pΓ₯ myk jord
Denne typen fundament er egnet for jordsmonn som utmerker seg med en svak bΓ¦reevne med en ganske betydelig belastning pΓ₯ et boligbygg. Det er verdt Γ₯ merke seg at byggingen av fundamentet til huset pΓ₯ stylter har fΓ₯tt stor popularitet, takket vΓ¦re de ikke for store materialkostnadene og hΓΈye ytelser. Et haugfundament er en gruppe med hauger eller individuelle hauger som er samlet sammen ovenfra ved bruk av en plate eller bjelke.
Materialet for fremstilling av plater og bjelker er betong eller armert betong. Denne utformingen sikrer stabiliteten og sikkerheten i det fremtidige boligbygget i tilfelle nΓ₯r det er pΓ₯ en tilstrekkelig stor dybde svak jord: forsyn, lΓΈs sand. Haugfundamenter varierer ogsΓ₯ i produksjonstype og i materialet som brukes. Etter fremstillingstype kan skilles:
- Hammerfundamenter. BelΓ₯nt ved hjelp av spesielle maskiner pΓ₯ tidligere ubebygd territorium.
- Pressede haugfundamenter. Hauger presses ned i bakken med kraftige hydrauliske pumper.
- Utstoppede fundamenter. NΓ₯r de legges, blir betong matet inn i en forboret brΓΈnn.
Avhengig av hvilket materiale som brukes, kan haugfundament være:
- Metall. Hauger er metallrΓΈr.
- Tre. Hauger er laget av bearbeidet furu og er ideelle for smΓ₯ trehus, hvis hΓΈyde ikke overstiger 2 etasjer.
- Armert betong. Et slikt fundament er egnet for armerte betongkonstruksjoner og er laget av armert betong.
- Kombinert. For denne typen fundament brukes bΓ₯de metall og betong, som lar deg bygge hus i omrΓ₯der med komplekse tekniske og geologiske forhold.
Fundamenter med haug og plate
Monolitisk plate – universell pΓ₯litelig base
Platefundamentet ligger oftest pΓ₯ overflaten av jorda eller blir bare begravet i den. Det er en armert plate laget av armert betong, hvis tykkelse kan vΓ¦re i omrΓ₯det 0,3 m – 1 m. Armeringen av platen utfΓΈres ved bruk av armering med en diameter pΓ₯ 12 mm – 25 mm. FΓΈr du legger plate, er overflaten tilberedt av lav styrke betong eller sand, som lar deg jevne jorda.
Platefundamentet kan brukes pΓ₯ myk jord, da det bidrar til effektiv fordeling av belastningen fra leilighetsbygningen over hele omrΓ₯det til den lagde platen. I tillegg lar den deg oppfatte horisontale og vertikale deformasjoner. Oftest brukes denne typen fundament til Γ₯ bygge hus over to etasjer. Det utfΓΈres sΓΈmlΓΈst og direkte pΓ₯ byggeplassen. Det er verdt Γ₯ merke seg at skivefundamentet er egnet for hus som har en sammensatt struktur. I dette tilfellet bΓΈr platen imidlertid ha ekspansjonsfuger som kutter platen i separate deler.
Kolonnefundament – valget av ΓΈkonomisk
Du kan legge grunnlaget for et hus med egne hender, og stoppe valget pΓ₯ en sΓΈylebase. Et sΓΈylefundament er sΓΈyler nedsenket til en strengt definert dybde i bakken, eller betong nedsenket i en forboret brΓΈnn. Stolpene er koblet ovenfra ved hjelp av armert betongbjelker. SΓΈylefundamenter er optimale for bygging av lave hus i 1-2 etasjer. I dette tilfellet bΓΈr vekten av materialer som brukes til konstruksjon ikke vΓ¦re for stor. Ideelt sett hvis husets vegger er laget av tre eller annen lett analog. For rammeobjekter er en sΓΈylefundament ogsΓ₯ egnet, men det er verdt Γ₯ tenke pΓ₯ at det bare brukes pΓ₯ jord som ikke blir utsatt for lufting. Avhengig av type utfΓΈrelse, kan sΓΈylefundamenter vΓ¦re:
- Capless. Laget av betong.
- Landslag.
Materialet kan tjene:
- En stein. Egnet for bygging av boligbygg med ganske tunge konstruksjoner.
- Tre. Den mest brukte furu eller eik. Passer for smΓ₯ trebygg.
- Leirstein.
- Betong med forsterkende armeringsbur. Brukes i bygging av tunge hus og bygninger uten kjeller.
Typer sΓΈylefundamenter
Generelle anbefalinger for hvordan du legger grunnlaget for hjemmet
NΓ₯r du bestemmer hvordan du legger grunnlaget for et hus som skal sikre dets pΓ₯litelighet og holdbarhet, er det fΓΈrst nΓΈdvendig Γ₯ bli veiledet av noen generelle anbefalinger.
De er egnet for alle typer fundament, fordi de er universelle, og er en liste over faktorer som anbefales Γ₯ vΓ¦re oppmerksom pΓ₯ nΓ₯r du velger og legger grunnlaget.
- Jordstilstand, dens type.
- Frysedybde.
- Grunnbelastning fra boligbyggekonstruksjoner.
- Kjeller eller underjordisk garasje.
- Levetiden til et hus under bygging.
- Materialer brukt til Γ₯ legge grunnlaget.
- Tilgjengelighet av underjordiske verktΓΈy.
Utvilsomt, nΓ₯r du lΓΈser problemet med hvordan du bygger grunnlaget for huset og ikke gjΓΈr feil, mΓ₯ du kjenne til mulige feil. En vanlig feil kan vurderes Γ₯ legge grunnlaget for det fremtidige hjemmet pΓ₯ en ikke-konsolidert basis (jord). I tillegg vil det vΓ¦re feil Γ₯ ikke ta hensyn til den sidekraft som styrker jorden pΓ₯ grunnmurene. Feil beregning av jordens bΓ¦reevne kan ogsΓ₯ fΓΈre til mange negative konsekvenser, sΓ₯ vel som mangelen pΓ₯ en kompetent beregning av bΓ¦reomrΓ₯det til husets base. Ikke forsΓΈm aktiviteter som er relatert til drenering av vann fra fundamentet.
De viktigste stadiene for Γ₯ legge grunnlaget pΓ₯ eksemplet med bΓ₯ndstrukturen
SpΓΈrsmΓ₯let om hvordan man kan lage grunnlaget for huset kompetent vil tillate en klar handlingssekvens. SΓ₯ det er fem hovedstadier av stiftelsen.
I det fΓΈrste stadiet av Γ₯ legge grunnlaget bestemmes jordas tilstand og dybden pΓ₯ grunnvannet. For Γ₯ gjΓΈre dette, kan du grave et hull omtrent 1 m dypt og vurdere jordas sammensetning, tilstedevΓ¦relsen av vann i hullet. Hvis det er det, bΓΈr fundamentets dybde overstige 0,5 m, og i sitt fravΓ¦r kan fundamentets dybde ikke overstige 0,5 m.
Da markeres tomten og det fruktbare jordlaget fjernes. Etter denne prosedyren blir en grΓΈft gravd ut rundt omkretsen av det fremtidige hjemmet, hvis bunn er pΓ₯ linje med sand.
Strukturdiagrammet for det resulterende fundamentet
PΓ₯ tredje trinn er grunnlaget direkte fylt. For dette er forskaling laget av spesiallagde tavler eller kryssfiner. Selve fyllingen utfΓΈres med betong av en eller annen klasse. Tettheten til betongmΓΈrtelen er direkte proporsjonal med styrken til fundamentet: jo tykkere mΓΈrtel, jo sterkere er fundamentet for huset. I dette tilfellet bΓΈr fundamentets bredde vΓ¦re stΓΈrre enn tykkelsen pΓ₯ den tilsvarende veggen med omtrent 20 cm.
Deretter gjΓΈres det tiltak for Γ₯ vanntette fundamentet. For dette blir 2 lag takmateriale introdusert i fundamentet pΓ₯ bakkenivΓ₯, hvoretter leggingen fortsetter til ΓΈnsket hΓΈyde. Den underjordiske delen av fundamentet kan vΓ¦re forhΓ₯ndsbelagt med varmt bitumen..
Etter vanntettingslaget legges murstein eller blokker, og ventilasjonshull blir laget i motsatte vegger av det lagt fundamentet, for Γ₯ unngΓ₯ uΓΈnsket fuktighet under gulvet i huset.
Gitt en rekke nyanser er det derfor ikke sΓ₯ vanskelig Γ₯ legge grunnlaget for et hus med egne hender..